Åpenheten kommer med en høy pris

Selv ikke i dyp krise slipper Mette-Marit unna søkelyset. Trøsten er at den kan hjelpe andre og redde liv.

I det offentlige helsevesenet skal det ikke finnes noen rød løper. Der står vi i den samme køen.

Norge hadde knapt våknet fra VM-rusen før det ble kjent at kronprinsesse Mette-Marit har vært gjennom en lungetransplantasjon. Den risikofylte operasjonen skal være vellykket, men det gjenstår fortsatt krevende behandlinger. Kroppen må venne seg til nye lunger, og behovet for rehabilitering kan bli langvarig.

At Stortinget denne uka gjør unntak for at prinsesse Ingrid Alexandra kan vikariere som regent i statsråd i sin far og farfars fravær, sier mye om den samlede belastningen på familien. Den unge generasjonen må ta flere oppgaver før de egentlig var påtenkt. Det er det spesielle med monarkiet.

Alle som har sett den britiske serien The Crown, ble berørt av hvordan Elisabeth som ung prinsesse brått ble dronning etter farens plutselige død. Hun hadde sett for seg mange flere «vanlige» år før hun fikk den rollen.

Den gode nyheten er at Mette-Marit er et avgjørende steg på veien mot det som forhåpentligvis blir et mye lengre og friskere liv. Nå krysser hele Norge fingrene og ønsker henne det aller beste.

Det er ikke bare på fotballbanen det kan gi styrke å ha hele nasjonen i ryggen.

Denne uka må være litt av en berg-og-dal-bane for den lille familien. Nært opp til operasjonen fikk sønnen Marius Borg Høiby en dom på fire år for blant annet to voldtekter og mishandling i nære relasjoner.

Han har anket dommen, men den er flombelyst og har skapt skandaleoverskrifter om det norske kongehuset i hele Europa. Man skal være ganske blottet for empati for ikke å føle med familien i denne tiden. Ikke minst med Mette-Marit som mor.

En så stor åpenhet om private helseopplysninger er også svært uvanlig. Organdonasjon er sensitivt, og ideelt sett er tidspunkt for operasjoner noe man ikke skal opplyse om. Det kan bidra til uheldige spekulasjoner.

Men også der er kongehuset i en svært spesiell situasjon. Det ville vært nærmest umulig å holde dette skjult så lenge som egentlig anbefales.

Det positive er at åpenheten om Mette-Marits helse kan være til både hjelp og trøst for andre. Sykdom kan ramme alle og ta fra oss arbeidsevnen.

Når det gjelder organsvikt, er det ingen forskjell på en ekte prinsesse og en liten jente i prinsessekjole. Det kan brått skje oss alle, og behovet for nye organer er like stort.

Og i det offentlige helsevesenet skal det ikke finnes noen rød løper. Der står vi i den samme køen.

Med Mette-Marits lungesykdom har organdonasjon fått et hel