Nedslående funn: En av fire unge er «demokratisk frakoblet»

📌 Diğer 📰 Norway 🕐 3 saat önce
Nedslående funn: En av fire unge er «demokratisk frakoblet»

Forskere: Gjør det vanskeligere for elevene å identifisere trusler mot demokratiet.

Forskere: Gjør det vanskeligere for elevene å identifisere trusler mot demokratiet.

Bjørn Krosby Torsteinsen kan mer om demokrati enn mange jevnaldrende.

– Regjeringen kan ikke opptre uten støtte fra Stortinget, og Stortinget lager lovene domstolene bruker. Og alle kan bli dømt, utenom Kongen.

Bjørn Krosby Torsteinsen er inne i sin siste uke som VG2-elev på Stavanger katedralskole, Kongsgård.

Og han har mye bedre kunnskap om demokratiet og maktfordelingsprinsippet enn mange på sin egen alder.

Før første gang på over 20 år har forskere undersøkt hvor mye elever i videregående skole egentlig kan om demokrati.

Rapporten skal brukes for å forme fremtidens videregående skole. Og resultatene er nedslående.

En fjerdedel av elevene har så lav interesse og deltakelse at forskerne beskriver dem som «demokratisk frakoblet».

Mange elever mangler grunnleggende forståelse av hvordan politikk og samfunn henger sammen.

Lærere som er intervjuet i rapporten, peker på store strukturelle problemer i dagens skole. De mener læreplanen i samfunnskunnskap er uklar og gaper over for mye. Mye av tiden går med til å tette kunnskapshull elevene har med seg fra ungdomsskolen.

Professor Oddveig Storstad gir et eksempel på hva dette betyr.

– Hvis du ikke forstår hvordan maktfordelingsprinsippet fungerer, er det nesten helt umulig å forstå hva som skjer i USA akkurat nå.

Storstad hører til Institutt for lærerutdanning ved NTNU og er en av forskerne bak rapporten.

Når unge mangler denne kunnskapen, blir det også vanskelig å oppdage trusler mot demokratiet.

– Det er bekymringsfullt. Kunnskap er viktig for å bygge demokratisk beredskap, sier Storstad.

Dagens nedslående tall kommer ikke helt ut av det blå. Allerede da de samme elevene gikk i niende klasse, lå de bak jevnaldrende i Sverige og Danmark.

Siden den gang har tre år på skolebenken hatt overraskende lite å si for kunnskapen deres.

Forskerne beskriver læringsutbyttet i denne perioden som beskjedent.

Les også Demokratiguider Ida (17) og Raymond (16): – Vi oppmuntrer folk til å stemme

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) er svært bekymret for funnene i undersøkelsen.

– Det må gjøres grep allerede nå, spesielt i grunnskolen, slik at elevene har fundamentet på plass når de skal starte på videregående opplæring, sier hun.

Nordtun mener noe av løsningen ligger i økt satsing på fysiske bøker og skolebibliotek, kombinert med færre skjermer i skolen.

– Vi er langt ifra der vi ønsker å være, sier hun om barns leseferdigheter.

Undersøkelsen avdekker også et tydelig paradoks i klasserommene:

Elevene opplever selv a

📌 Kaynak

Bu haber XML kaynağından derlenmiştir. Tamamı için orijinal habere gidin.

Orijinal haberi oku →
📱
News AI World — Mobil uygulama
Bu haberleri 45 dilde, anlık çeviriyle cebinde. Erken erişim için Gmail adresini bırak.
← Tüm haberlere dön