Drapet på Kampen: Dømt til forvaring

Djordje Wilms er nå dømt for drapet på Tamima på Kampen i Oslo.

Dette bildet er tatt i forbindelse med et fengslingsmøte etter at drapet skjedde. Djordje Wilms ønsket ikke å la seg avbilde i forbindelse med rettssaken.

Han er dømt til 19 års forvaring med en minstetid på 12 år og 8 måneder.

Oslo tingrett mener det er straffeskjerpende at drapet har bakgrunn i andres religion, livssyn, hudfarge eller etniske opprinnelse.

Forsvareren hans, Petter Mandt, mener dommen er uriktig når det gjelder spørsmålet om forvaring.

– Han forholder seg til den, og vi må bruke litt tid for å gå gjennom så han kan bestemme seg hva han vil gjøre med den.

– Det vil naturligvis være noe vi må snakke om, og det vil han måtte avgjøre når vi har brukt litt tid og gått gjennom dommen, sier Mandt.

Tamima Nibras Juhar (34) ble drept en sensommernatt i 2025, mens hun var alene på jobb ved et botreningstiltak på Kampen.

Den 18 år gamle beboeren Djordje Wilms ble tiltalt for drapet.

Han erkjente straffskyld under rettssaken i begynnelsen av juni.

Nå er han dømt for det retten betegner som et usedvanlig brutalt drap.

Minst 69 ganger ble Tamima Nibras Juhar stukket og skåret med kniv.

Ifølge rettsmedisinske undersøkelser, var hun allerede død da flere av de siste stikkene ble utført.

I skjerpende retning legger retten vekt på at drapet var overveid, planlagt og målrettet utført.

I etterkant av drapet deltok flere tusen i rosetog for å hedre Taminas minne og å stå opp mot rasisme og hat – ikledd hennes favorittfarge: gult.

Statsadvokat Cecilie Schløsser Møller sier det viktigste for påtalemyndigheten er at tiltalte ble idømt forvaringsstraff for å verne samfunnet mot tilsvarende handlinger i fremtiden.

– Vi er også tilfredse med at retten er enig med oss i at soningsforholdene i fengselet ikke er i strid med grunnleggende menneskerettigheter, slik forsvarer anførte.

Hun forteller at dommen vil bli sendt til Riksadvokaten som skal beslutte om den skal godtas av påtalemyndigheten eller ikke.

Under rettssaken i Oslo tingrett kom det frem at Wilms hadde planlagt drapet god tid i forveien.

Da de tidligere fosterforeldrene hans vitnet, fortalte de om et barn med traumer og en fascinasjon for vold, som ble stadig mer radikalisert i ungdomsårene.

At Wilms ble opptatt av Hitler og det nazistiske tankegodset.

Fosterforeldrene ba om hjelp fra blant annet barnevernet, men følte ikke at de ble trodd.

Les også Fosterfar etter drapet på Kampen: – Det verste av det vi fryktet, skjedde

Over tid eskalerte det til vold og trusler mot fosterfamilien, og Wilms endte til slutt opp med å